Hva skjer med maten vår når klimaet endrer seg? 

Tenk deg at du våkner en dag og at kjøleskapet nesten er tomt. Du spør foreldrene dine om dere kan handle mer mat, men de vegrer seg for å svare. Det er ikke bare kjøleskapet som mangler mat. Matbutikkene er også nesten tomme. Dersom foreldrene dine finner brød, er det kjempedyrt og de har ikke råd. Frukt er vanskelig å få tak i, og sjokolade har ingen av dere sett på mange år. 

Dette høres kanskje ut som en katastrofefilm, men for millioner av mennesker er dette virkeligheten. Ifølge FN mangler over to milliarder mennesker i dag enten nok mat eller riktig næring. Det er nesten én tredjedel av alle mennesker på jorda! Dette skyldes flere ting som blant annet krig, naturkatastrofer og ulikhet. Klimaendringer er også en viktig årsak, og mer global oppvarming kan gjøre det enda vanskeligere å produsere nok mat til alle. Forskere har i mange år advart om at matsikkerheten i verden særlig er truet av klimaendringer.

Hva betyr matsikkerhet? 

Matsikkerhet betyr at alle mennesker alltid har tilgang til nok mat som er trygg å spise og som gir kroppen riktig næring. Det handler ikke bare om mengden mat, men også om kvalitet, pris og stabil tilgang over tid.

Klimaendringer og matproduksjon 

Klimaendringer fører til høyere temperaturer, endrede nedbørsmønstre og mer ekstremvær som tørke, flom og hetebølger. Jordbruk er svært avhengig av stabile værforhold. Når det blir for varmt eller for lite regn, kan avlinger svikte. Viktige matplanter som hvete, ris og mais er spesielt sårbare for varme. Selv små temperaturøkninger kan føre til mindre avlinger.

I mange fattige land er folk avhengige av lokal matproduksjon. Når avlinger slår feil, har de ofte ikke råd til å kjøpe mat fra andre steder. Dette gjør at klimaendringer rammer de mest sårbare hardest.

Dyrere mat kan føre til økt ulikhet

Når det produseres mindre mat globalt, stiger ofte prisene. Du har kanskje merket dette på økte sjokoladepriser i butikken? Økte priser rammer alle, men spesielt mennesker som allerede har lav inntekt og dårlig råd. Særlig for folk i utviklingsland går store deler av pengene til mat. For eksempel i Nigeria, hvor mange er fattige, gikk nærmere 60 prosent av pengene befolkningen brukte til mat. I Sveits derimot, hvor befolkningen har mer å rutte med, gikk kun ti prosent av inntektene til mat! 

Når prisene øker, må man enten spise mindre eller velge billigere og mindre næringsrik mat. Resultatet kan bli sult, underernæring og dårlig helse. 

Klimaendringer påvirker helsen 

Matsikkerhet handler ikke bare om hvor mye mat vi har, men også om hvor sunn maten er. Studier viser at planter som vokser i varmere klima kan inneholde mindre viktige næringsstoffer, som jern og sink. I tillegg kan mangel på rent drikkevann og økt spredning av sykdommer gjøre det vanskeligere for kroppen å ta opp næring fra maten. Dette betyr at selv om mennesker får nok kalorier, kan de fortsatt bli syke på grunn av dårlig ernæring.

For eksempel har klimaendringer ført til dårlig matsikkerhet og økt fedme blant befolkningen i Tuvalu, som er en av verdens minste øystater. Tuvalu sliter med å dyrke egne råvarer, fordi klimaet ikke lenger tillater det. Det gjør at befolkningen i stor grad må importere råvarer, men fordi staten ligger langt ute i Stillehavet, er det krevende, og ofte umulig å importere ferske råvarer med god matkvalitet. 

Hva kan vi gjøre 

Selv om situasjonen er alvorlig, finnes det løsninger. Forskere peker på behovet for å utvikle mer robuste planter som tåler varmere og tørrere klima bedre. Bønder kan også få hjelp gjennom ny teknologi, bedre vannforvaltning og kunnskap om tilpasning til et endret klima. Samtidig er samarbeid mellom land viktig for å sikre at mat kan deles der det trengs mest.  

I tillegg er det viktig å redusere utslipp av klimagasser, slik at klimaendringene ikke blir enda sterkere i fremtiden. 

Når klimaendringer fører til sult og uttrygg tilgang på mat, rammer det ofte dem som har bidratt minst til problemet. Å sikre matsikkerheten i en verden med klimaendringer handler derfor både om ansvar, solidaritet og framtiden til kommende generasjoner. 

Vil du lære mer om hvordan klimaendringer påvirker maten vår? Da kan du lese denne teksten om hvorfor sjokoladen vår kanskje kan forsvinne!