Visste du at du kanskje ikke burde bruke en non-stick stekepanne så fort det har kommet en skrape i det indre belegget? Eller at vannflaska du bruker hver dag kan inneholde et stoff som kan være skadelig for hormonene dine? Mange av de gjenstandene vi benytter oss av på en daglig basis er produsert med kjemikalier med diverse egenskaper, ofte med en hensikt om å forbedre produktet. Det er dessverre noen av disse kjemikaliene som kan være farlig for oss. Slike gjenstander kaller vi for miljøgifter. En miljøgift er en forbindelse som har en kjent eller en mistenkt giftvirkning på klima og organismer. Vi skiller mellom persistente og ikke-persistente miljøgifter, eller organiske og uorganiske. 

Hvor finner vi miljøgifter?

Vann- og fettavstøtende forbindelser

Mange vann- og fettavstøtende forbindelser kan inneholde miljøgifter. Det er kjemikaliene som gjør at vann og fett ikke fester seg som kan være farlige. En stor gruppe av dem er de som kalles PFAS, og det finnes  tusenvis varianter av disse forbindelsene. Disse miljøgifter kan man finne i ting som kjøkkenutstyr, klær, skismøring og kosmetikk fordi det har en vann- og fettavstøtende effekt. Du har det kanskje i goretex jakka di! Siden PFAS er så vanskelig å bryte ned, har forbindelsene fått kallenavnet “evighetskjemikaler”. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylforbindelser. 

Disse forbindelsene kan bioakkumuleres i vev, og kan forårsake negative effekter på kroppen vår som forstyrrelser i immunforsvaret, skade på foster, hormonforstyrrelser, økt risiko for kreft mfl.. Bioakkumulasjon betyr at et persistent stoff har kommet seg inn i kroppen din, og ikke vil ut igjen med det første. Istedenfor samler det bare på flere slike forbindelser.

Det produseres ikke PFAS i Norge, men vi får det fremdeles inn i våre produkter gjennom import. Norge er et av de fem landene som la fram et forslag om å forby alle former av PFAS gjennom EU. Dette forslaget er fremdeles under behandling (2026). 

Plast og elektronikk

En god del ulike plastprodukter kan inneholde ulike miljøgifter. Slike miljøgifter kan være kjemikalier tilsatt til plast for å gjøre det mykere, hardere, mindre utsatt for brann eller bedre isolert. Mange av disse miljøgiftene er allerede forbudt å bruke i Norge eller EU, men det er fremdeles mulig å bli utsatt for disse stoffene gjennom import av varer og ikke-regulerte kjemikalier. 

En viktig forbindelse som er knyttet til plast og miljøgifter er bisfenol A, bedre kjent som BPA. Kanskje du har sett en vannflaske med et “BPA free” klistremerke på butikken før? BPA har før i tiden vært mye brukt i hardplast som matbeholdere, vannflasker, byggematerialer og elektronikk. Det er nå forbudt gjennom EU grunnet sine hormonforstyrrende egenskaper. Det jobbes med å forby andre former for bisfenoler som har lignende effekter. 

En kjent mykner i plast, ftalat, har også blitt koblet opp til en rekke negative helseeffekter. Ftalat kan finnes i kabler, klær, regntøy ol., og er hormonforstyrrende og kan bidra til hjerteproblemer. Verken bisfenoler eller ftalater er bioakkumulerende, men kan ha hormonforstyrrende effekter allikevel.

Flammehemmere er stoffer som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Disse kan finnes i plastprodukter og elektronikk. De som er tilsatt brom, som PBDE, er sett på som farlige. PBDE står for polybromerte difenyletere og det finnes over 200 varianter av denne forbindelsen. PBDE er forbudt og regulert gjennom EU, men avfall som inneholder disse flammehemmerne kan lekke ut de farlige stoffene til luft, vann og jord. Flammehemmere med brom kan bioakkumuleres i fett hos mennesker og dyr. 

Dersom du har noe elektronikk som kan dateres lenger enn 1980, er det stor sannsynlighet for at det inneholder PCB. PCB står for polyklorerte bifenyler og er en gruppe av kunstig fremstilte forbindelser som inneholder klor. PCB har tidligere blitt brukt som isolasjon i elektroteknisk utstyr, men ble forbudt i 1980 i Norge, og i 2004 over hele verden. Disse miljøgiftene har store helsekonsekvenser for mennesker og kan påvirke immunforsvaret, nervesystemet, forplantningsevnen, gi leverkreft, m.m. PCB er persistent og kan bioakkumuleres, det betyr at selv om denne forbindelsen har vært forbudt i over 20 år, kan vi fremdeles finne den i luft og havstrømmer. 

Insekts- og ugressmidler 

Insekts-og ugressmidler, også kjent som pesticider, er en samlebetegnelse for midler som skal beskytte planter og frø fra skadedyr, soppsykdommer og ugress. Det har vært vanlig å bruke mange ulike typer pesticider for å beskytte planter fra sykdommer og småkryp. Dessverre er det slik at mye av det som er skadelig for plantesykdommer og insekter, også kan være farlig for dyr og mennesker. Mange slike miljøgifter har blitt funnet i fugler, insekter og sjødyr, som i ettertid også har dukket opp hos mennesker. De fleste av disse pesticidene er allerede ulovlige, men vi ser fremdeles virkningene av dem i dag. Pesticider som blir ansett som miljøgifter er blant annet HCB, DDT, neonicotinoid, atrazin og aldrin.

Tungmetaller 

Bly er et metall som tidligere har vært brukt i rør, maling, ammunisjon og ulike tilsetninger. Bruken av bly har blitt kraftig redusert etter at det ble kjent hva slags helsepåvirkning det har. Det kan gi alvorlige helseskader i relativt små mengder, påvirke nervesystemet, øke blodtrykket og gi nyreproblemer. Det er spesielt barn og gravide som lider mest av blyforgiftning. Vi får i oss bly for det meste gjennom kostholdet vårt. Bly er ikke et forbudt metall ettersom det brukes i strålevernsbeskyttelse og ulike typer ammunisjon, men dens bruk er regulert i sammenhenger hvor mennesker kan få det i seg. Bruken av bly i ammunisjon er ansett som problematisk og er noe man ønsker å få regulert. 

Selv om import, eksport og produksjon av kvikksølv har vært forbudt i Norge siden 2008, er det også et tungmetall vi fremdeles finner i fjordene våre og i fisk. Det har tidligere blitt brukt i termometer, medisiner og som fargepigment, men har blitt oppdaget til å være meget giftig og skadelig for mennesker og dyr. Vi blir selv eksponert for kvikksølv ved å spise fisk og skalldyr, og spesielt ferskvannsfisk. Mattilsynet har kommet med en rekke advarsler for gravide og barn mot å spise selvfanget ferskvannsfisk ettersom det er gruppen som får størst konsekvenser av eksponeringen til kvikksølv. Kvikksølv er såpass farlig fordi det kan biomagnifiseres, altså hope seg opp i organismer lenger opp i næringskjeden, og fordi det er neurotoksisk. 

Hvordan unngå miljøgifter?

Hvordan i all verden skal man klare å unngå noe som er relativt usynlig? Her er en rekke tips man kan ta utgangspunkt i for en miljøgiftfri hverdag: 

1. Se etter svanemerket
   Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. Produkter som har dette merket har gått gjennom en rekke livssyklusvurderinger for å sikre produktets gode miljøvalg. Ved å velge et produkt som har svanemerket, kan man sikre seg at produktet ikke inneholder kjemikalier som er ansett som helsefarlige. Dette gjelder blant annet klær, kostmetikk og rengjøringsprodukter. 
2. Handle lokalt
   Lokalt, i dette tilfellet, betyr Norge og EU. Både Norge og EU-kommisjonen har satt inn en rekke reguleringer for hvilke stoffer som er lov å bruke i produksjon av de fleste varer. Nye lover og regler blir stadig utformet, og gjør det tryggere og mer sikkert å bruke hverdagsprodukter. Andre land og verdensdeler er ikke like strenge på kjemikaliebruk og utslipp, og import og netthandel av enkelte varer kan inneholde stoffer som er ulovlige i Europa. 
3. Unngå produkter med plast for mat
   Plast har en tendens til å ta til seg kjemikalier og ikke gi slipp på dem så lett. Produkter som inneholder plast kan derfor være litt farlige å ha rundt oss. Gjennomsiktig hardplast kan inneholde bisfenoler. Mykplask kan inneholde ftalat. Disse forbindelsene kan føre til hormonforstyrrelser. 
4. Unngå teflon og svart plast i kjøkkenredskaper
   Selv om mange fluorkarboner er forbudt i EU (ikke alle), kan man fremdeles få det i seg ved å importere enkelte varer. Ved å unngå teflon, unngår man risikoen ved å ubevisst få i seg PFAS. Svart plast kan lages av resirkulert elektronikk som kan inneholde flammehemmere, og er derfor viktig å unngå.

Veien videre

Det finnes flere konvensjoner som bidrar til regulering av ulike kjemikalier. REACH (regulation, evaluation, authorisation and restriction of chemicals) er EU-kommisjonen sin forordning om regulering av kjemikalier. Målet deres er å beskytte mennesker og miljø fra farene som kan oppstå ved ulike kjemikalier. Dette gjør de i samarbeid med ECHA (European Chemical Agency) som står for registrering av egenskapene til kjemikaliene i industrien. Det er REACH som kan sende ut forbud mot bruk av enkelte kjemikalier i EU. Andre verdensdeler har sine egne reguleringer, blant annet har USA TSCA (Toxic Substances Control Act). 

Verden er stadig i endring og det blir oppdaget og brukt nye kjemikaler hver dag. Noen av dem er harmløse, mens andre kan ha store negative konsekvenser. Heldigvis er det alltid noen som forsker på om ting er farlige eller ikke og deler det med resten av verden.