Det har tidligere vært mye snakk om klimaangst i media og den offentlige debatten. Spesielt har det handlet om ungdom med klimaangst. De er bekymret for framtiden og for mangelen på handling i møte med klimakrisen som vi står overfor. Men hva betyr klimaangst? Og er det et godt ord for å beskrive det ungdom føler på? 

Hva er klimaangst?

Angst er en tilstand av irrasjonell frykt, hvor man kjenner på en generell uro eller redsel for noe spesifikt. Da kan man spørre seg, er bekymringen mange unge har om klima egentlig irrasjonell? Det er en bred vitenskapelig enighet om at global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer er reelt. I tillegg så vet vi at dette truer muligheten for en levelig og bærekraftig fremtid for alle. Hvis man tar dette innover seg, er klimaangst en svært rasjonell reaksjon. FNs klimapanel tydeliggjør alvoret i sin sjette og nyeste hovedrapport fra 2021- 2023. I forbindelse med lanseringen av rapporten beskrev FNs generalsekretær Antonio Guterres den som vår siste sjanse, og oppfordret verdens land til å stanse all ny leting etter olje. Samtidig godkjenner den norske regjeringen stadig nye oljefelt. Dette sender et budskap til de unge om at politikere ikke hører på FNs forskere og ikke tar advarslene deres på alvor. Da er det kanskje ikke så rart at mange unge føler på bekymring, sinne, frykt og sorg når de tenker på klima. 

Hvor mange har klimaangst?

I en studie fra 2022 viste det seg at en firedel av unge i Norge hadde klimaangst. Selv om klimaangst fortsatt er relevant, var det mer snakk om det før. Dette kan tyde på et avtagende engasjement rundt klima og natur i dag, sammenlignet med tidligere. Denne trenden kan også gjenspeiles i politikken, hvor klima ikke lenger er en av sakene som engasjerer ungdom mest. De siste årene har frykten for klimaendringer avtatt blant unge i Norge. I 2020 var 65% av unge bekymret for klimaendringer, men dette hadde sunket til 54% i 2024. 

I 2019 var Greta Thunberg med på å bringe frem et stort engasjement blant unge, hvor 40 000 norske skoleelever streiket for klima. Greta Thunberg satte fokus på klimaangst, og på unge som følte at deres bekymringer ikke ble tatt på alvor av politikere. Men etterhvert stoppet klimademonstrasjonene, og samtidig en del av engasjementet. En mulig årsak til dette kan være at klimaendringer ikke er spesielt synlige i Norge. Dette kan gjøre at mange mister interesse for klimasaken, fordi de ikke opplever konsekvensene direkte selv. I tillegg kan mange føle på en apati eller maktesløshet, når selv ikke politikere tar klimakrisen på alvor. 

Hva blir konsekvensene av klimaendringer?

Klimaforskere har gjennom årene laget mange ulike scenarioer for hvordan klimaet vil bli i fremtiden. FNs klimapanel bruker disse til å anslå hvordan verden vil kunne se ut, basert på mengden klimagassutslipp. Et av disse scenarioene kalles RCP 8,5 og er det verst tenkelige utfallet, med høye utslipp og ingen særlig klimatiltak. Dette vil kunne føre til at temperaturen på jorda øker med 4,5 til 5 grader innen år 2100, sammenlignet med førindustriell tid. RCP 8,5 scenarioet har nå blitt nedvurdert, og blir ikke lenger sett på som sannsynlig.  Dette skyldes utviklingen med fornybar energi og en liten nedgang i CO2-utslipp. Denne utviklingen kan gjøre at mange ikke blir like bekymret for fremtiden som de tidligere har vært. Selv om dette er gode nyheter, betyr det ikke at vi har løst klimakrisen. Det best tenkelige utfallet for verden, hvor man begrenser global oppvarming til 1,5 grad sammenlignet med førindustriell tid, blir også sett på som usannsynlig. Vi har brukt for lang tid på å redusere klimagassutslipp, og fortsetter med fossile energikilder som olje for å forsyne verden med energi. Med de fortsatt høye klimagassutslippene, beveger vi oss mot et katastrofalt utfall med en temperaturøkning på opp mot 3 grader. Vi ser også konsekvensene av global oppvarming nå, med økende temperatur og hetebølger som fører til store dødsfall i Europa. Disse katastrofale konsekvensene av klimaendringer vil trolig føre til en økning i mennesker som føler på klimaangst. 

Hva kan man gjøre for å håndtere klimaangst?

Dersom man har klimaangst er det ulike tiltak man kan gjøre for å håndtere det. For eksempel kan man organisere seg i foreninger og miljø som har samme engasjement. På denne måten kan man oppleve et fellesskap med mennesker som føler på det samme. I tillegg kan man selv gjøre klimatiltak for å begrense egen påvirkning. Man kan blant annet spise mer plantebasert, kjøpe færre klær og reise grønnere med tog eller buss. Videre kan man også prøve å påvirke politisk. 

Er klimaangst et passende ord?

Klimaangst er et ord som lett kan brukes feil eller nedlatende, og som bagatelliserer den faktiske krisen som er roten til bekymringen. Klimaendringer er et stort problem, og kan være overveldende å ta innover seg. Derfor kan man anse klimaangst som en positiv ting, fordi det betyr at man bryr seg og har evne til å ta problemet innover seg. Det er likevel et annet ord som kan være mer beskrivende for denne følelsen enn klimaangst, nemlig økosorg. Økosorg omhandler en tristhet eller sorg man føler over alt som går tapt som følge av naturinngrep og klimaendringer. Vi mister gradvis mer og mer natur rundt oss, men det skjer ikke alltid veldig synlig for oss. 

Klimaangst snakkes ikke så mye om nå som for noen år siden, men det er fortsatt like relevant. Global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer har vært og fortsetter å være et reelt problem. Hvis vi fortsetter i denne utviklingen med store klimagassutslipp og økende temperaturer, vil konsekvensene være fatale. Selv om klimaangst er et belastet ord som lett kan bagatelliseres, beskriver det en følelse mange kjenner på. Når mennesker dør av hetebølger, ekstremvær og forurensning, er det naturlig at det skaper bekymring. Frykt og angst knyttet til klimaendringer er en svært rasjonell reaksjon, som vi må ta på alvor. Selv om det er mye fokus på det negative, handler klimaangst også om kjærlighet og engasjement. En kjærlighet for naturen og det levende, og et engasjement for det vi er i ferd med å miste.